Snus og skatt – en uventet relasjon med stor påvirkning

Har du noen gang lurt på hvorfor snusen plutselig blir dyrere fra ett år til et annet, uten at noe ser ut til å ha endret seg? Eller hvorfor hvit snus ofte koster mindre enn tradisjonell porsjonssnus? Svaret ligger ofte i politikken. Som blogger med fokus på snuspriser har jeg lært at det ikke bare er produsenter og forhandlere som former prisen. Skatter – først og fremst særavgift – er en avgjørende del av snusets prislapp. Og politiske beslutninger kan både øke og redusere den.

Hva er særavgift på snus og hvorfor finnes den?

Særavgift er en spesiell skatt som legges på produkter staten ønsker å regulere, ofte på grunn av forbruksmønstre. Tobakk, alkohol og drivstoff er klassiske eksempler. I snusets tilfelle har avgiften to hovedformål: å gi staten inntekter og å styre forbruket ved å gjøre snus dyrere. Det høres kanskje brutalt ut, men det er akkurat slik det fungerer.

I Sverige har særavgiften på snus blitt økt flere ganger siden tidlig 2000-tall. Den baseres på snusets vekt, ikke antall porsjoner eller nikotinnivå. Det betyr at en tyngre boks beskattes høyere, uavhengig av om innholdet er sterkt eller svakt snus. Det forklarer også hvorfor noen merker med mer fyldig konsistens koster mer, selv om de ikke oppleves som «bedre».

Tradisjonell snus vs. hvit snus – hvorfor ulik beskatning?

I lang tid var hvit snus, altså nikotinpåser uten tobakk, ikke pålagt særavgift i det hele tatt. Det var en gråsone som mange selskaper utnyttet. Produktene ble markedsført som snuslignende, men siden de ikke inneholdt tobakk slapp de den tyngre beskatningen som vanlig snus ble rammet av.

Dette ga en merkbar prisfordel. Mens en boks tradisjonell porsjonssnus kunne koste over 65 SEK i butikk, ble hvit snus ofte solgt for rundt 45 SEK – til tross for at produksjonskostnaden ofte var lik. Jeg husker godt hvordan mange av mine følgere gikk over til hvit snus av nettopp den grunn. Ikke på grunn av smaken, men fordi det var billigere.

Men i januar 2024 trådte nye regler i kraft. Hvit snus fikk da sin egen særavgift, selv om den fortsatt ligger lavere enn for tobakkssnus. Dette reduserte prisforskjellen mellom produkttypene og markerte et politisk skifte: også tobakkfrie produkter skulle beskattes på grunn av nikotininnholdet.

Hvordan politiske beslutninger driver prisene opp eller ned

Det er ikke bare avgiftsøkninger som styrer snusprisen. I 2025 besluttet regjeringen å redusere særavgiften på tradisjonell snus – et uvanlig, men omtalte grep. Formålet var blant annet å dempe inflasjonens effekt på dagligvareforbruk. Resultatet merket man raskt. Enkelte merker ble 4–6 SEK billigere per boks i løpet av et par måneder. Som blogger så jeg umiddelbart hvordan diskusjonene endret seg i kommentarfeltene. Folk begynte å hamstre, sammenligne enda mer og spekulere i hvor lenge prisreduksjonen ville vare.

Dette viser hvor direkte sammenhengen er mellom politikk og pris. Når avgiften endres, merker du det som forbruker øyeblikkelig. Det påvirker hvordan vi handler, hva vi velger og hvor ofte vi kjøper.

Hva du kan følge med på som snusbruker

Å forstå skattesystemet bak snusen hjelper deg å ta smartere kjøpsbeslutninger. Særavgift er ikke bare en abstrakt statlig avgift, den vises hver gang du åpner lommeboka. Ved å følge politiske beslutninger, holde oversikt over endringer i avgiftsnivåer og sammenligne priser mellom ulike typer snus kan du tilpasse forbruket og få mer for pengene. Som snusbruker har du kanskje ikke makt til å påvirke skatten, men du kan definitivt bestemme hvordan du håndterer den.